fredag 24. april 2009

Mat, religion og kultur

Oppgave 6, side 59

Dere skal på julefeiring på sykehjemmet. Du er vikar og får ansvar for bestilling av matvarer og levering av varme måltider i julen. Gi eksempler til frokost og middagsretter du vil bestille for to eldre personer som er:

a) Muslimer:
Muslimer spiser ikke svinekjøtt, og heller ikke kjøtt fra rovdyr, hester, hunder og katter. Storfe, sau, geit, fjørfe og andre dyr og fugler må være slaktet etter bestemte regler. Dette kalles halal-kjøtt.
Til frokost vil jeg bestille brød med kjøttpålegg eller posteier og pølser som er halal.
Til middag vil jeg bestille storfekjøtt som er slaktet etter halal-regler, med grønnsaker og poteter.

b) Hinduer:
Kua er et symbol på fullkommen renhet, og den kan ikke spises. Mange hinduer er vegetarianere og spiser ikke noen former for kjøtt.
Til frokost kan hinduer spise brød med gulost eller andre melkeprodukter.
Til middag vil jeg bestille grønnsaker og kjøtt som ikke er storfe.

c) Jøder:
Til jøder vil jeg bestille Koshermat, det vil si at maten skal være tilbredt på et spesielt vis. En jøde spiser ikke svinekjøtt, blodmat, hest, rovdyr, rovfugler, skalldyr eller bløtdyr. Dyrene skal slaktes på en spesiell måte.

fredag 17. april 2009

SPESIALKOST

Energi- og næringstett kost
4 kjøttkaker, 1 potet, tyttebærsyltetøy
Nøtter til mellommåltid


Fordi mange som har behov for energi- og næringstett kost har dårlig appetitt, er det veldig viktig at maten smaker godt, ser innbydende ut, og ikke minst er tilpasset den enkeltes smak og behov.
Utfordringen med denne kostformen er å gjøre posjonene små nok, samtidig som de inneholder nok energi, protein og andre næringsstoffer. Det er ofte nødvendig å berike maten ved hjelp av energi- og proteinrike matvarer, eller næringspreparater som tørrmelk, proteinpulver og glukoseploymer.
Det er også viktig å kutte ned på mat som gir mye volum, men lite energi, slik som grønnsaker, poteter, pasta og brød. Bruk heller mer pålegg, kjøtt, fisk, kylling, egg og saus. Siden det kan være lettere å få i seg energi gjennom drikke, kan en del av det daglige energibehovet dekkes gjennom energiholdige drikker som melk, juice, saft, brus, kakao, milkshake osv.

Energi- og/eller proteinrike matvarer som kan brukes til beriking eller matlaging:
- Smør
- Margarin
- Rømme
- Fløte
- Egg
- Sukker
- Honning
- Tørrmelk
- Afi Nutrin
- Olje
- Avokado
- Nøtter
- Majones

Forslag til energirike mellommåltider:
- Nøtter
- Kake
- Kakao
- Sjokolade med/uten krem
- Is
- Hjemmelagde nøringsdrikker
- Kokt egg
- Milkshake
- Vanilje- eller fruktkesam
- Beriket suppe



Andre lenker:
Kathrine - Cøliaki
Nadia - Kreft
Trine - Laktoseredusert kost
Marianne - Diabetes
Lena - Kolesterol

torsdag 16. april 2009

Disseksjon av grisunger

Her er noen bilder fra når 2HAA dissekerte griseunger.










fredag 6. mars 2009

Kapittel 20 - Lysbilder

Oppgave 1:
Lag en opplysningsfremvisning med illustrasjoner som forteller hvordan ulykker kan forebygges.


Gruppe 1, Trine og Marianne:
Fallulykker: Hva brukeren selv kan gjøre for å forebygge fallulykker.



Gruppe 2, Kathrine og Milena:
Fallulykker: Hvordan de ytre forholdene kan legges til rette for å forebygge fallulykker.



Gruppe 3, Vera:
Forbrenning og brann

onsdag 25. februar 2009

Oppgave - Bilde av rommet

Gå inn på hverandres blogg, og kommenter bildene til de andre i klassen mht:
  • helse
  • trivsel
  • livskvalitet

Her er bildene av rommet mitt:













Kapittel 18 - Nettverket

Kan jeg? oppgaver, side 217

1)
a. Et sosialt nettverk består av de menneskene som vi har en eller annen form for kontakt med, eller relasjon til.
b. De menneskene som står oss nærmest utgjør de tette forbindelsene, eller det tette nettverket. Det kan være foreldre, søsken, barn og nære venner. 
De løse forbindelsene består av personer vi ikke kjenner så godt. Som for eksempel bekjente, lærere og venners venner.

2)
De pårørende som ressurser kan bidra med underholdning, hjelpe til med å arrangere aktiviteter og sosiale tilstellninger. Noen kan kanskje også hjelpe til med transport og følge til forskjellige kulturaktiviteter som konserter og teater.

3)
a. En frivillig organisasjon er en organisasjon som hjelper mennesker uten at hensikten er å oppnå økonomisk fortjeneste. De frivillige arbeider uten lønn.
b. En brukerorganisasjon er en frivillig organisasjon som arbeider for å fremme interesse til en bestemt gruppe mennesker eller brukere, for eksempel Landsorganisasjonen for hjerte- og lungesyke. (LHL)
c. Likemannsarbeid vil si at mennesker som får en skade, sykdom eller funksjonshemning, får informasjon, støtte og hjelp av andre mennesker som er i eller har opplevd en liknende situasjon.
d. En selvhjelpsgruppe er en gruppe mennesker med like problemer som møtes regelmessig for å hjelpe og støtte hverandre. Gruppen samarbeider uten at de ledes av profesjonelle helsearbeidere.

4)
Tre eksempler på brukerorganisasjoner er:
- Kreftforeningen
- Landsforeningen for Hjerte- og Lungesyke (LHL)
- Norges diabetesforbund

5)
Tre eksempler på frivillige organisasjoner er:
- Røde kors
- Nasjonalforeningen for folkehelsen
- Norske kvinners sanitetsforening

6)
Mange av brukerorganisasjonene i Norge er organisert under en paraplyorganisasjon som heter Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO)
Underorganisasjonene i FFO utfører arbeidet sitt ut fra prinsippet om hjelp til selvhjelp. Det blir også kalt likemannsarbeid. (omfatter mennesker som har en funksjonshemning eller sykdom og pårørende til de samme menneskene) Tanken er at mennesker som opplever noe av det samme, eller er i samme situasjon, kan hjelpe hverandre på en annen måte og med andre ting enn faglært helsepersonell.

7)

8)
Et eldresenter er et tilbud som retter seg først og fremst mot hjemmeboende eldre, enten de er brukere av hjemmesykepleien eller ikke. Tilbudet spenner ofte over både organiserte og ikke-organiserte aktiviteter, som hobbyaktiviteter, kurs eller trimgrupper med veileder eller instruktør.Mange sentre har også rådgivningstjeneste.

9)
En frivillighetssentral er en møteplass og koordineringsarena for frivillig arbeid. Målet er å formidle kontakt mellom mennesker som trenger praktisk hjelp og sosial kontakt, og mennesker som ønsker å gjøre en frivillig innsats på dette området.
En frivillighetssentral kan tilby tjenester som:
- telefonvenn
- besøkstjeneste
- transport- og følgetjeneste
- snømåking
- plenklipping
- utkjøring av ved og mye annet

fredag 9. januar 2009

Håndhygiene

Når pasienten er i kontakt med helsetjenesten, er det stor risiko for at det oppstår en infeksjon.
God håndhygiene er det viktigste tiltaket for å hindre overføring av smitte.

Før håndhygiene skal smykker tas av, fordi de er vanskelige å holde rene.
Øredobber og smykker i ansiktet er en smittefare for pasientene fordi en har lett for å ta på smykkene og dermed utsette andre for indirekte kontaktsmitte.

Piercing er i tillegg en fare for den som bruker det. Smykkene settes gjennom huden, og det skaper en inngangsport for mikroorganismene og gir fare for infeksjon, spesielt når smykker festes gjennom hud og slimhinner i nesa, leppene og tunga.
Riktig håndhygiene forutsetter at hendene er uten ringer og har korte negler, uten neglelakk. Innsiden av neglene blir ikke rengjort med vanlig håndvask.
Se video her

Effekten av hånddesinfeksjon er avhengig av tidsbruk og grundighet. For å oppnå 99% mikrobereduksjon må hånddesinfeksjonen utføres i 15 sekunder (helst 30).
Håndvask og hånddesinfeksjon skal ikke brukes sammen, fordi det øker faren for uttørring og sår hud.

Håndvask med såpe og vann skal alltid benyttes hvis hendene er forurenset med organisk materiale som blod, urin eller avføring. Ved håndvask bør det være mulig å betjene vannkraner med albuen, kneet eller fotocelle (berøringsfri kran).
Håndhygiene skal være en selvfølge for deg.